ETERNAL LAND / UUTSLETTELIG

Israa Issa Mahameed er kunstner og forfatter med en praksis som spenner over performance, lyd- og videoinstallasjoner, maleri og litteratur.

Hun arbeider med temaer som traumer, identitet og koloniale strukturer, ofte med utgangspunkt i egne erfaringer og palestinsk historie.

​

Mahameed har stilt ut nasjonalt og internasjonalt, blant annet ved Høstutstillingen, Sørlandsutstillingen, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, samt i Jerusalem, Aten, Köln og London.

Hun mottok Deewan Al-Arab-prisen i 2010 for romanen Admighaty Al-million, og i 2024 ble hun tildelt Norske Kunstforeningers debutantpris for verket A Random 13 Minutes på Høstutstillingen, i tillegg til Sørlandsutstillingsprisen og flere andre utmerkelser.

​

Uutslettelig er et deltakerbasert kunstprosjekt og et levende minnested for ofrene for folkemordet i Gaza. Publikum inviteres til en kollektiv skrivehandling: å nedtegne navnene til de drepte på store sorte tekstilruller med selvlysende maling. I lys fremstår skriften hvit mot sort, i mørket lyser den – et symbol på at minnet fortsetter å skinne selv når alt annet mørklegges. Hver håndskrift bærer en unik menneskelig tilstedeværelse, i kontrast til tall og statistikk. Stillheten i rommet er et bevisst kunstnerisk grep, som åpner et rom for refleksjon, ettertanke og nærvær.

Prosjektet undersøker hvordan kunst kan fungere som en form for ytring og motstand. Når publikum skriver navnene, motsetter de seg aktivt glemsel og avhumanisering, og bidrar til et kollektivt vitnesbyrd. Skrivehandlingen blir en konkret handling for menneskeverd – et uttrykk som ikke kan reduseres til tall eller overskrifter i mediene.

Installasjonen skal utvikles til en større visning der publikum beveger seg gjennom et stille minnesrom. Videodokumentasjon fra skrivehandlingene integreres i en videovegg, hvor mange stemmer og spor vises samtidig. Slik blir både de individuelle skriftene og de kollektive prosessene synlige. Videoveggen fungerer både som dokumentasjon og som invitasjon: de besøkende oppfordres til å fortsette skrivehandlingen i visningsrommet.

​

Konseptet

Prosjektet ble første gang prøvd ut under kunstneropphold ved Seanse i Volda (juni 2025). Deltakerne møtte en bunke på 165 sider med rundt 7 000 navn – ofre drept i løpet av bare tre uker. Mange tilhørte samme slekt og familie, ofte flere generasjoner utslettet samtidig. Gjentakelsen av etternavn og farsnavn gjorde fraværet konkret: hvert navn peker mot et menneske – en far, en mor, søsken, tanter og onkler. Den fysiske handlingen, kombinert med stillheten, gjør tapet håndgripelig, men minner om at verket aldri kan bli ferdig: drapene fortsetter, og listen vokser. Responsen var sterk og emosjonell: skrivehandlingen ble erfart som et kollektivt rom for sorg, solidaritet og en ytring mot glemsel.

I september 2025 ble prosjektet igjen prøvd ut i mitt atelier, denne gang med publikum og med de materialene som nå er valgt for realisering. Erfaringene bekreftet både prosjektets kraft og at produksjonen kan gjennomføres i større skala. Den enorme mengden navn gjør det umulig å skrive alle på én gang, men dette gir verket sin prosessuelle styrke: i hver fase skrives en del av listene, og prosjektet vokser videre over tid. Dermed blir omfanget av tap ikke en hindring, men en drivkraft for å fortsette skrivearbeidet i fellesskap.