ALT BLIR SÅ KLART OG UTYDELIG

En gruppeutstilling av og med Jonas Ib F. H. Jensen 

 

Når det gjelder Jonas Ib F. H. Jensens kunstpraksis, så jobber han gjerne jevnbyrdes med det skulpturelle, performans og fotografi.

I dette nytter han et utstudert labyrintisk, absurd og symbolladet formspråk som tar i bruk hele spekteret av teknikker og materialer. Ofte fins det altså et performativt element – men alltid, nærmest, fremstår arbeidene som en eller annen form for skulptur som utvider seg ut over sine egne grenser. Som et iscenesatt landskap, et scenario med rekvisitter og/eller handling. 

 

Noen ganger er det snakk om objekter som slår seg av og på, som snurrer, ruller eller på andre måter er aktive. Det synes å være et poeng dette med aktive objekter, altså dynamiske objekter.

Bevegelse er ofte også et nøkkelelement i Jensens fotografiske arbeider.I tillegg kan Jensen oftere enn sjeldent finne på å manipulere, omstrukturere, transformere, modifisere, abstrahere eller på annen måte kverulere med allerede eksisterende objekters iboende egenskaper. Det være seg en stol, stueplanter, malingsspann, gulvvifter, lamper, aviser, veggklokker, kofferter eller et vegskilt. Noe som på sett og vis stiller spørsmål med disse objektenes identitet og tilstand. 

Det kan tidvis virke som Jensen føler på en forurettet skepsis mot tingene, en mistenksomhet mot omverdenen og dens egentlighet, dens relevans. Det er en skepsis som grenser til nysgjerrighet, som et barn som pirker og peller på det det ikke forstår eller kan kontrollere. Det fortoner seg som en forstyrrelse av tingens opptatthet med å bare være seg selv i sin tingstand, slik som vi kjenner det.

Det blir som å utspørre tingen, som egentlig er uskyldig, om hva er du, hva driver du med, hva vil du og hvorfor? 

 

Hvis man hadde spurt Jensen om hvorfor og/eller hvordan det er blitt slik så ville han nok sagt at det har med sinnets naturlige villfarenhet og urolighet å gjøre, den maksimale uro, urolius maximus.

At det omhandler fornemmelsen av å ferdes hvileløst i et land som ligger et sted mellom to grenser. Grenser som man aner men ikke kjenner. Som en vandrer under oppbruddets lov i et landskap som viser tegn til motstand. Et konstruert grenseland bebodd av sinn, ting, og omgivelser og forbindelser mellom disse. I dette grenselandet er det en overlevelsesstrategi å systematisere, forstå tingenes tilstand, avkle tingene, utspørre dem, se dem nakne, i all sin vederstyggelighet, eller potensielle skjønnhet. 

 

F. H. Jensen ville nok også, i tillegg, ha hevdet at hans arbeider ofte er forsøk på å formulere noe om dette grenselandets grunnleggende ustadighet og disharmoni. Om dets uvisshet og tvetydighet.

Noe om vindens flukt og flyktighet, om hva vinden bringer, hva vinden legger igjen og om hva vinden tar med seg igjen. I tillegg ville han nok påstått at tilfellet er et sentralt begrep og en forståelsesnøkkel i denne og forsåvidt alle andre sammenhenger og at utgangspunktet sannsynligvis er tilfeldig.

Han om det.

 

 Alt i alt; Jensens arbeider tenderer mot en eksistensiell grubling og en interesse for tematikk som forgjengelighet, forfall, forandring og det flyktige med enhver erfaring. Kaos og tilfeldigheter.

Avvik i systemet og skavanker i infrastrukturen. Det kan virke som om motivasjonen er å forsøke å understreke absurditeten ved det hele. Jensens evne til å observere og trekke frem finurligheter og usannsynlige sammenhenger på en måte som er både visuell og litterær på samme tid er fascinerende. Vi trekkes inn i en verden av små overraskelser, en underfundig fantasiverden der ingenting er helt som det først ser ut som, men som til slutt kan overbevise om at dette er helt normalt. 

(Nikolas Dinér)   

​

Jeg har oppfunnet ingenting, jeg er bare sekretæren for mine egne følelser. 

E.M. Cioran   

 

OM KUNSTNEREN

Jonas Ib F. H. Jensen er utdannet ved Academy of Performing Arts i Praha, Tsjekkia og ved Kunsthøgskolen i Bergen hvorfra han holder en mastergrad i fin kunst.Han har vært aktiv utstiller fra 2006, med en rekke utstillinger både i utlandet, innlandet og på vestlandet.

 www.pissinginthewind.no

​

​

​

​

Utstillingen er støttet av

​

​