Erlend om utstillingen:

Lenge har jeg sagt høyt til meg selv at jeg skal male igjen, lage malerier. Jeg gjør nok dette med ganske jevne mellomrom.

Noen ganger er mellomrommene så lange og store at jeg ikke ser at de er gjentakelser. 

Nok en gang dro jeg ferdige lerret og fine farger inn i verkstedet, og nok en gang ble det noe annet.

Det ble usikkerhet og omveier avsporinger og møter med nye materialer, men det ble:

 

Det ble denne utstillingen som har tittelen l a g e t.

L a g e t  er det foreløpige resultatet av dette ønsket om å male, men som via motstand og usikkerhet stadig fant nye veier. Den som forsøkte med ferdige lerret og farger som lignet på de som forklarer hvordan man lager knuter i bøker. I dette ble det likevel plass til enkle streker/ linjer som går fra lys til mørke og tilbake igjen.  Tilbake til de krøllete taustumpene montert på treplater hos sjømannsforeningen som forteller om holdbarhet og sikkerhet, og kan være forskjellen på liv og død eller en smeigedag med lykkelig slutt.

Mostanden, kanskje var det den som førte til at det ble plass til aluminiumen.

Ønsket om en mer solid, men skjør konstruksjon, kanskje brettet ut til en lengde. Kanskje likte jeg bare de famlende forsøkende på å smelte metall, lukten av ild og mangelen på kontroll, selv om aluminium kan bankes og formes også uten bruk av varme. 

Kanskje var det likevel gjennom dette det ble plass til å bruke maleriet som et materiale mer enn som ett bilde.