"Jeg har lært meg å ro. I lang tid har jeg vært bundet fast, hengt meg på eller holdt meg med hodet over vannet, men bare såvidt.
Først lærte jeg å overleve, så å snakke, etter det lærte jeg meg å leve
og nå har jeg lært meg å ro.
Nå skal jeg ro resten av livet, og legge til trygt og godt i flere havner, også ukjente, som etterhvert blir kjente."
Åsne My Ingersdatter har tross en lang og krokete start på livet kommet seg til et sted i verden som er verdt å leve. Hun har gjennom kunstterapi på Gaustad i Oslo funnet språket i kunsten og bruker det til å uttrykke det som ikke kan uttrykkes andre steder. Gjennom tidlig musikkinteresse har hun vært gjennom utallige instrumenter, men endt opp som el-bassist i bandet snÆrk. Og litteraturinteressen har bragt med seg det skrevne språkets ord inn i arbeidene, gjerne i form av dikt. Hun har nylig mistet sin mormor, som var en stor skikkelse i livet og i livet og kunsten sammen, en stor pådriver for hennes kunstnerskap. Etter dette ble diktet Ro født og arbeidene fikk enda en annen betydning. Utstillingen handler om å ro i havet som er livet og hvordan det kan se ut med innsiden ut.
OM
Åsne Ingersdatter (f.1996) kommer fra Bogerud, er bosatt i Kristiansand og arbeider på Odderøya med ulike håndverksteknikker i forskjellige materialer i form av installasjon, collage, video, performance, tekst og tekstilarbeider. Ofte er teknikken hekling tilstede i en eller annen form. I disse arbeidene utforsker hun ulike materialuttrykk og hva som oppstår i møtene mellom dem, i tillegg til hva som oppstår i disse møtene som er i konstant dialog med underbevisstheten. Alt i relasjon til Ingersdatter transmogrifiseres: går gjennom en merkelig eller absurd metamorfose og eksternaliseres. Ingersdatter er utdannet ved musikklinjen ved Oslo By Steinerskole (2015), Universitetet i Agder, visuell kunst og formidling (BA, 2021) og er tekniker og formidler på Kristiansand Kunsthall.
