Velkommen til utstillingen t r å d e r av Ingrid Juell Moe & Emil Johnson Ellefsen lørdag 16.11 kl.14!

Åpningsord av Vilde Matzow, musikk av Oddvar Paulsen. Enkel servering.

​​

​

INGRID JUELL MOE

Veverens liv er å gi trådene liv.

​

Tid, nærvær, tålmodighet, plutselig flyt og henders bevegelse som beveger tanken.

Tråd for tråd, hver eneste en må gjennom fingrene, møtes av usikkerhet og ørsmå valg til de legger seg side om side, vokser, blir en helhet og gir seg til syne som et teppe.

Noen ganger et teppe som har ventet på å bli til, av og til et som overrasker veveren.

Ingrid bruker tradisjonen med åklekrysset som utgangspunkt, men bruker det fritt. Med det har hun vevd galakser og stjerner og latt tankene fare så langt det er mulig, men nå har hun vendt tilbake til jorden hvor kryss/stjerne, striper  og ikke minst farger brukes for å si noe om hva som er hennes bilde av sitt sted, hva som har preget henne, som messinglav, rosa gneis og marebek, himmel og hav. Eller oddene hun ser hver dag. «De som var derfra tidenes morgen, som akkurat nå er i mitt blikk og som vil være der i nye blikk i uendelig tid.»

​

EMIL JOHNSON ELLEFSEN

Tegnerens liv er å gi strekene liv.

​

Emil Johnson Ellefsen er hverken sørlending eller dyktig med tekstil, men har bestemt seg for å dokumentere begge deler etter beste evne i sin kommende utstilling med Ingrid Juell Moe. Tegninger tegnet intuitivt etter tekstil og skjærgård, samt tegninger tegnet av tekstil og skjærgård flettes sammen. Med tusj og akvarell dokumenterer og kontekstualiserer han Ingrids tekstilarbeider - i arbeidets utkant. 

Samarbeidsprosjektet med Ingrid føyer seg inn i en rekke utstillinger de siste årene hvor Emil har hatt et fokus på å dokumentere både indre og ytre liv gjennom symboltunge og detaljtette tegninger. Med bakgrunn i satiretegning og redaksjonell illustrasjon er motivene ofte preget av lette narrativer og raske punchlines, når nødvendig.

​

EMIL & INGRID

Tilfeldighet, eller tråder som ble synlige.

​

Vi har delt samme landskap og nære mennesker over tid. Emil har hatt ferier som vår nabo i 20 år uten at vi har sett så mye til hverandre. Hans far var gift med min nære venninne Annika, og etter hennes bortgang for to år siden ble disse trådene synligere for oss. Emil kom på besøk på verkstedet mitt. Hans umiddelbare bestemmelse om at han ville tegne det både utvendig og innvendig berørte meg.  Jeg studerte hans tegninger på nett og en slags gjenkjennelse av insistering på detaljer, på tiden det tar, på det nitidige håndverket, hans verden av gåter, av fortellinger, men også humor var fascinerende.

Jeg var invitert til å ha utstilling på TID i Mandal, og som en innskytelse inviterte jeg ham med, og til min glede sa han ja. Intuisjon er en god egenskap og den skal en lytte til, og det gjorde vi. Siden har vi føyd mange tråder til, selv om vi pirker med hvert vårt. Vi har hvert vårt ståsted både i alder og miljø og det gjør det spennende og inspirerende  Han tegner og dokumenterer seg inn i min verden, og jeg får låne hans øyne og ser det hele omformet og dokumentert i Emils blikk og penn. Slik det er med kunst, vi får låne andres øyne.

Ikke minst viktig er at verk Emil har laget de siste årene er også med på utstillingen. Min anbefaling, bruk tid og bruk forstørrelsesglass. 

​

OM PLAKATEN

I sommer var Emil på besøk igjen  på verkstedet, denne gangen for å samle motiver, referanser og tanker til utstillingen. Det var under dette besøket av motivet for plakaten ble unnfanget. En rask skisse av Ingrids verksted ble tegnet ned på vei tilbake til Netholmen, knappe femti meter unna men på tvers av bukta Østre Ramshåla. Skissen ble delt opp i mange små ruter, og her tok Emil for seg utfordringen å "tenke tekstil": én og en rute kunne fargelegges av gangen, og først når en rute var ferdig kunne den neste påbegynnes. Tanken var å bygge tegningen bit for bit, og i kontekst av hva som alt var gjort. 

​