Teknikken er ulik, men Laukvik og Svalstog har tydelige møtepunkter.
En forsiktig poetisk og stille tilnærming til motivet, ofte med en vemodig undertone.
Observasjonen av natur. Vår opplevelse av natur.
Naturen som motiv både i det store og det lille, det fjerne og det nære , naturen som egentlig er uten format.
Detaljene og de forsiktige nyansene i toner vi finner både i naturen selv og i menneskeskapte spor.
Vi stimulerer sjela vår og sinnet vårt med støy, som om vi prøver å slippe unna det som måtte stige opp derfra, dersom vi plutselig var helt stille. Kanskje er det en viss kommunikasjon som skjer best gjennom det som er fullstendig stille?
om kunstnerne:
ERIK LAUKVIK, 1944, Risør.
Bakgrunnen er fra Statens Håndverk- og Kunstindustriskole fra 1966 til 1970, faglinje bok og bind. Han har siden 1980 vært medlem av Norske Grafikere. Erik var representert på Sørlandsutstillingen i 1972, 1973, 1981, 1983, 2021 og 2022 og er innkjøpt av Norsk Kulturråd og Landbrukshøgskolen på Ås.
Sommeren 2020 hadde han en stor separatutstilling i Risør Kunstpark hvor han viste 80 arbeider, både tegninger og grafikk. Erik hadde også en påfølgende utstilling samme sted, men i et mindre lokale, med tittelen ”28 raderinger”.
I 2021 hadde han utstilling på Hillestad Galleri med 20 nye raderinger.
"Mine motiver springer ut av en lidenskap for den hjemlige naturen. Jeg er vokst opp ved kysten, men har alltid vært forelska i landskapet bakenfor dette, heiene og det nesten ufremkommelige. Ungdomstida blei brukt til mange turer på Vegårdsheia og i Gjerstad. Men som alt annet i naturen er dette også områder i sterk forandring og jeg kjenner på et dypt vemod.
Likevel leter jeg etter det poetiske i landskapet – og jeg leter etter stillheten.
Mitt språk er tegning og grafikk.
Grafikk kan være så mye, – litografi, silketrykk og tresnitt. Jeg holder på med dyptrykk, risser mine motiver i en millimeter tykk polert kobberplate. En skarp nål er redskapen.
De tynneste strekene er bare vekta av koldnåla, mens de sorteste strekene graves med stor kraft.
Eller streker risses inn i voksen som dekker kobberplata og siden etset med jernklorid.
Etter innsverting fjernes fargen av plata, slik at trykksverten bare blir liggende igjen i spora.
I trykkpressa legges det på et fuktet papir og lag med filt-duker før det kjøres gjennom med stort trykk.
Slik blir mine bilder til."
ARNE SVALASTOG, f. 1960, Telemark
Arne er autodidakt, medlem i Norske Billedkunstnere (NBK), Forbundet Frie Fotografer (FFF), Billedkunstnerne i Telemark
(BiT), Unge Kunstneres Samfund (UKS). Han har hatt en rekke utstillinger og er blant annet innkjøpt av Norsk Kulturråd, Sørlandets kunstmuseum (SKMU) og Telemark fylkeskommune.
Alle bileta i utstillinga er fotografert i perioden 2009 til 2017, då eg hadde fem lengre vinteropphald på Island, tre av dei som Artist in Residence ved SÍM (Islandske biletkunstnarar) i Reykjavik. Planen min med opphalda der, var å køyre Hringvegurinn, ringvegen rundt Island, for å fotografere det islandske landskapet slik det ser ut frå bilvindauget.
I 2017 var eg der med forfattaren Ole Robert Sunde, og det resulterte i essayet «Til Island med sorg», publisert i litteraturtidsskriftet «Vinduet» nr 3-2017.
Tre av fotografia i utstillinga er frå denne turen.
"Eg er oppteken av menneskeskapte spor, og korleis dei påverkar naturen og også opplevinga vår av naturen."
T I D gleder seg til åpning lørdag 20.mai kl.14 - v e l k o m m e n!